never give up the things that make you smile

Sola skinner. Snøen glitrer. Og jeg har (og har hatt lenge) et sterkt indre ønske om å fotografere folk. Alle folk.

Anyone? (Det hadde isåfall gledet hjertet mitt. Garantert.)

Her er enda litt meir av fine Mariel. Ho er bra.

Frå no av skriv eg på nynorsk.
Kvifor i huleste?
Fordi det er fint i alle samanhengar unntatt på skulen.
Og når eg les andre sine fine bloggar på nynorsk, blir eg sånn "åh så fint eg vil også"
Forresten: To fine bloggar med fint språk: her og her.

Forresten, i dag blei det jo vinter!! Over fem centimeter med snø. Eg synes det er fortryllande bra. Synes du det er fortryllande bra?

Trykk her også, forresten.

I dag har det snødd mykje. Det er så lyst, flott og fantastisk. Endeleg!!

Sei hei til kjærasten min. Han heiter Canon. Hei, Canon.



Eg er litt sær og sitt gjerne og les Aftenposten Innsikt på ein laurdag føremiddag samans med te med mjølk oppi. Er du også sær?

Jeg heter Fride. Logisk nok.

Jeg er for øyeblikket en tilfreds og småtrøtt liten pike.

Jeg er flink til å få folk til å føle at de er gode (i følge andre folk altså).

Jeg liker ikke at det faktisk eksisterer folk som vil andre mennesker vondt. Ikke liker jeg å føle meg alene heller. Men jeg er vel ikke alene om det. He he he.

Jeg er kjempedårlig til å være kul og å komme med de perfekte kommentarene til perfekt tid. Men det går meget bra med meg fordetom.

Jeg liker følelsen av at nå er det bra. Og Polaroid-bilder.

Jeg synger fordi noen sanger bare er veldig fine.

Jeg elsker å kjenne at jeg er helt glad i noen.

Jeg ønsker meg den egenskapen å kunne formidle historier og budskap gjennom fotografi (og gjerne et Polaroid-kamera til bursdagen)
 


Jeg er avhengig av å ha mennesker i rundt meg som jeg setter pris på og som gir meg noe bra.

Jeg har på meg en fluffy genser som er verdens varmeste.

Jeg drikker ingenting. Men snart drikker jeg vann, for jeg er tørst. Ellers drikker jeg te med melk. Sært men fantastisk herlig.

Jeg hører på denne fordi den er fin.

Jeg er redd for mørket, sånn kjærlighetsgreier og gutter og sånt, og fremtiden.

Jeg kan ikke forstå meg på folk inkludert meg selv.

Jeg er pinlig dårlig til å late som om jeg er kul. Så jeg prøver helt ærlig så sjeldent jeg kan.

Jeg er oppvokst med en familie som jeg ser opp til.

Jeg har lyst til å sove i senga mi nå.

(Lista er tatt herifra.)

Deres tur!

2011 er nesten ferdig. Herlighet, det har gått fort. Svinfort.

Sommerferien 2011 er (logisk nok) over. Halve tiendeklasse er over. Gøye stunder med gøye mennesker er over. Stunder med mennesker du først nå skjønner ikke påvirket deg positivt, er over. Koselige ting du savner mest av alt i hele hjertet ditt, er over.

På nyttårsaften slippes hele 2011 et sted jeg ikke helt vet hvor er. Det forsvinner, men slippes ikke helt bort likevel. Det sitter fast i alles hoder, hjerter, øyne. Sitter fast, om jeg vil det eller ei.

På noen måter fantastisk, på andre måter veldig dritt. Men sånn er det.

Massemassemasse er over. Men tenk på alt som begynner da, som starter! Så fantastisk. Jeg gleder meg. Det skal bli godt. Jeg lurer litt på hva 2012 egentlig er, hva det kommer til å bli. Hvordan vi kommer til å se tilbake på 2012 i 2013. Hjelpes. Snart er 2015 der og allerede da skal FNs tusenårsmål være nådd. I 2012 har de bare tre år igjen. 

2012. Jeg skal flytte helt bort, og starte på videregående en plass jeg ikke helt enda vet hvor. Jeg vil bli kjent med en hel del nye mennesker, som jeg kanskje ikke aner hvem er enda. Men jeg gleder meg til å få sjansen til å bli kjent med nye, spennende, rare, glade, flotte folk. Blir helt greit.

Jeg har ingen nyttårsforsetter. Jeg vil heller kalle det nyttårs-husking (som innebærer å prøve og huske en fin setning gjennom et helt år.) Og i år lyder den akkurat det samme som overskriften.

Jeg grugleder meg en brødsmule. Sånn egentlig. Gjør du? 

I dag har jeg pyntet rommet mitt, så nå er det vesle rommet mitt klart til jul. Det føles bra. I dag har jeg også pyntet beibi-juletreet mitt. Det er et juletre cirka én meter høyt, og i tradisjon tro ble det hogget beibi-juletre i år også. Det er så fint å ha en sånn koselig tradisjon! Mine to søstre har nøyaktig likedan beibi-juletre på rommene sine. Det er fint det også.

Nå har jeg skrevet et brev til mitt kjære lillebror-gull i Paraguay, nemlig Venancio. Han er elleve år, men fyller snart 12. Fotball, brannmenn og brannbiler er det han digger mest, og han er i tillegg veldig flink på skolen. Han er også veldig flink og snill med andre mennesker, og leker med alle (veldig ålreit fyr, med andre ord!).

Han er selvfølgelig ingen ekte lillebror, men familien min er 'sponsor family' for ham gjennom SOS Barnebyer, så vi sender altså en bestemt sum med penger hver måned. Pengene går til barnebyen han bor i, noe som gjør at de voksne i barnebyen kan lage nok sunn og god mat til alle barna, drive med viktig undervisning, lek og moro, men det viktigste av alt; trygghet. Stabil økonomi gir trygghet, og tryggheten blir overført til barna som bor i barnebyene. 

Å ha en faddergutt som Venancio i Paraguay, føles veldig bra, og veldig riktig. Jeg oppfordrer alle som ikke har fadderbarn, til å skaffe seg det! En av de kjempekoselige tingene med å ha fadderbarn er å få koselige brev og bilder fra fadderbarnet. Man får vite om hvordan fadderbarnet har det, hvordan det er mot andre barn osv, hvordan det går på skolen med fadderbarnet (hvis det er så gammelt), og hva barnet liker å gjøre etc. Det er bare så veldig, veldig fint å vite at min lille familie i lille Norge har mulighet til å hjelpe en hel barneby. Paraguay er et av de farligste landene i verden å bo i, og det er blant annet mye korrupsjon og så videre.

Bli fadder nå - trykk her!

Se, er ikke liksom-lillebroren min søt?

Venancio, er så glad i deg. Kommer på besøk en dag ♥

I dag har jeg pyntet pepperkaker og gått tur med en av mine to kjære søstre, det var fint. Vi dro oss ut på juletrehogst, for vi måtte ha to, søte, små juletrær til våre to søte, små pikerom. Turen var meget fin, for det er nemlig rett og slett himla fint her vi bor. Ah, sola skinte, det kom frostrøyk ut av munnene våre, og hjemme ventet nypyntede pepperkaker. Det var ganske så fint det.

IIIHI, jeg klarte skolemålet mitt; sju 6'ere og 5,6 i snitt i karakterheftet mitt til jul. HIMLA gøy! nå er jeg glad. nå skal det feires. juhu! :D

og etter deeet, så blir det (i hele jula, altså):

- titting av julefilmer samtidig som man synker lenger og lenger ned i sofaen, og ender opp temmelig innsnurret i pleddet

- spising av mandarin (rettelse: clementin. de fleste nordmenn tror de spiser mandariner, men egentlig så spiser vi alle sammen clementiner. så vet du det)

- gå på tur. også gå slik at jeg hører at snøen knirker skikkelig under føttene, sånn som på jul i blåfjell. det er vinterfølelse det!

- NYTING AV JULEFERIE ♥♥♥ (=daffing) 

ps. så glad er jeg nå:

Follow my blog with Bloglovin

- fin fjelltur med søster

- hatt tidenes daffedager på oppdal (advarsel!! iskaldt der!!! ikke dra dit!!!)

... oog vært på fest, lest blader, tatt bilder ooog.. fått 50mm f/1.4 objektiv + polarisasjonsfilter i posten! KONGE!!! *svever-på-rosa-sky*