never give up the things that make you smile

I går bestemte eg meg for å besøkje mi fine bestemor ein tur. Eg tok med kameraet. Bestemor er så koseleg å vere attmed, ho fortel av og til mykje fint frå gamletida da ho var ung. Det var på 20/30-talet. Lengje sidan? Ja. Men bestemor held seg frisk og rask, og det er eg veldig, veldig glad for. Fine bestemor. ♥

- Å vakne av sola som skin inn gjennom vindauget som er ramma inn i dei finaste blomegardinane

- Å stå opp om ein laurdags morgon og bli møtt av lukta av rykande ferske scones til frokost som mi fantastisk snille og kjære syster  har baka allerede før eg sto opp!! ♥ (Det smaka himmelsk. Så veit de det.)

- Å kjenne eit snev av vår-lukt i lufta når du pustar, faktisk både utandørs og innandørs

- Å gleda seg til våren, Converse-sko-tid utan å fryse på tåa, vår-varme, t-skjorte og basket i friminutta på skulen, smil og lesing ute i staden for inne på klasserommet og tørre og bare vegar til mopedkjøring (juhu!!!)

- Å få beskjedar som dette av læraren på slutten av skuledagen "vi kan jo kanskje gå ut og spela boksen går eller noko sånt?"

- Å sykla på besøk til gode folk

- Å knyte på seg joggeskoa og putte på løpejakka og berre ut å springe

bileta er linka.

!!!

I dag tok eg nokre bilete av søstera mi til fotofordjupningsoppgåva eg har i forbindelse med kunst og handtverk på skulen. Viss eg ser slik på det, så likar eg skulearbeid svært godt. Sjølv om det er både ferie og helg og fri på same tid.

I går gjorde eg nokre nye ting.

Ein: Eg køyrde snøscooter heilt sjølv og fyttikatta det var himla artig!! Hadde det generelt svært morosamt saman med tre andre flotte folk.

To: Eg tok bilete (ganske mange, eigentleg) av ein ekte snøscootergutt på snøscooteren sin. Det var mildt sagt vanskeleg. Neste gong blir det bilete av sjølve snøscooterguten. Eg gledar meg.

Ein brødsmule livredd men uansett dritartig. Smilefjes.

Sola skinner. Snøen glitrer. Og jeg har (og har hatt lenge) et sterkt indre ønske om å fotografere folk. Alle folk.

Anyone? (Det hadde isåfall gledet hjertet mitt. Garantert.)

Her er enda litt meir av fine Mariel. Ho er bra.

Frå no av skriv eg på nynorsk.
Kvifor i huleste?
Fordi det er fint i alle samanhengar unntatt på skulen.
Og når eg les andre sine fine bloggar på nynorsk, blir eg sånn "åh så fint eg vil også"
Forresten: To fine bloggar med fint språk: her og her.

Forresten, i dag blei det jo vinter!! Over fem centimeter med snø. Eg synes det er fortryllande bra. Synes du det er fortryllande bra?

Trykk her også, forresten.

I dag har det snødd mykje. Det er så lyst, flott og fantastisk. Endeleg!!

Sei hei til kjærasten min. Han heiter Canon. Hei, Canon.



Eg er litt sær og sitt gjerne og les Aftenposten Innsikt på ein laurdag føremiddag samans med te med mjølk oppi. Er du også sær?

Jeg heter Fride. Logisk nok.

Jeg er for øyeblikket en tilfreds og småtrøtt liten pike.

Jeg er flink til å få folk til å føle at de er gode (i følge andre folk altså).

Jeg liker ikke at det faktisk eksisterer folk som vil andre mennesker vondt. Ikke liker jeg å føle meg alene heller. Men jeg er vel ikke alene om det. He he he.

Jeg er kjempedårlig til å være kul og å komme med de perfekte kommentarene til perfekt tid. Men det går meget bra med meg fordetom.

Jeg liker følelsen av at nå er det bra. Og Polaroid-bilder.

Jeg synger fordi noen sanger bare er veldig fine.

Jeg elsker å kjenne at jeg er helt glad i noen.

Jeg ønsker meg den egenskapen å kunne formidle historier og budskap gjennom fotografi (og gjerne et Polaroid-kamera til bursdagen)
 


Jeg er avhengig av å ha mennesker i rundt meg som jeg setter pris på og som gir meg noe bra.

Jeg har på meg en fluffy genser som er verdens varmeste.

Jeg drikker ingenting. Men snart drikker jeg vann, for jeg er tørst. Ellers drikker jeg te med melk. Sært men fantastisk herlig.

Jeg hører på denne fordi den er fin.

Jeg er redd for mørket, sånn kjærlighetsgreier og gutter og sånt, og fremtiden.

Jeg kan ikke forstå meg på folk inkludert meg selv.

Jeg er pinlig dårlig til å late som om jeg er kul. Så jeg prøver helt ærlig så sjeldent jeg kan.

Jeg er oppvokst med en familie som jeg ser opp til.

Jeg har lyst til å sove i senga mi nå.

(Lista er tatt herifra.)

Deres tur!